Behandlingstilbudet til barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd – kunnskap og erfaringer fra de nordiske landene og Storbritannia – forslag til landsdekkende struktur

Denne rapporten gir en oversikt over eksisterende behandlingstilbud til barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd (SSA) og hvordan tilbudene er organisert i de nordiske landene og Storbritannia.

Ingen av landene som har inngått i denne undersøkelsen, har lykkes med å etablere offentlige landsdekkende strukturer for å sikre likeverdig behandling til barn og unge med SSA. Storbritannia har lagt ned en betydelig innsats på dette feltet blant annet gjennom AIM-prosjektet og utviklingen av de felles retningslinjene, NICE og NSPCC, for opplæring og tjenester til barn og unge med SSA. AIM2-rammeverket er det mest oppdaterte, evidensbaserte kartleggings- og behandlingsverktøyet som er tilgjengelig på dette feltet per i dag.

For å få tak i behovene til det enkelte barn eller ungdom, er det nødvendig med en bred kartlegging som inkluderer bruk av verktøy for å vurdere risiko og gjentagelsesfare, barnets psykologiske fungering, det som ligger til grunn for handlingen, barnets livssituasjon, ressurser, sterke sider og beskyttende faktorer. Utredningen må ha som mål å forstå barnets atferd ut ifra dets miljømessige og kulturelle kontekst. Verktøyene og den brede utredningen bør danne grunnlaget for videre avgjørelser om hvilke typer tiltak og behandling som behøves.

For å sikre at barn og unge med SSA tilbys en koordinert og konsistent tilnærming som anerkjenner både barnas behov og den risiko de kan utgjøre for seg selv og andre, blir det foreslått følgende:

• å opprettholde det nasjonale kompetansenettverket
• å opprette et nasjonalt klinisk nettverk for behandling av barn og unge med SSA
• at RVTS etablerer regionale kompetanse- og konsultasjonsteam på SSA der dette ikke er på plass
• å opprette egne regionale kliniske behandlingsenheter for denne gruppen knyttet til spesialisthelsetjenesten
• det bør sikres at SSA-saker drøftes i regionale og lokale tverretatlige samarbeidsteam
• det bør være tilbud om tilrettelagt avhør ved Statens barnehus for barn, unge og psykisk utviklingshemmede som er mistenk for SSA
• det bør gjennomføres opplæring om psykisk utviklingshemmede med SSA for ansatte i de kommunale koordineringsenhetene og barne- og voksenhabiliteringen
• det må utvikles klare rutiner for henvisning og samarbeid mellom politi, konfliktrådene og barnevern som sikrer at barnet eller den unge med SSA følges opp
• det bør vurderes løsninger med forsterkede fosterhjem med spesifikk SSA-kompetanse der barnet eller ungdommen ikke kan bo hjemme
• det bør vurderes en opprettelse av offentlige institusjoner for ungdom med SSA, disse må etableres i samarbeid med de nasjonale og regionale fagmiljøene
• det bør etableres strukturer for å ivareta fagpersoner som arbeider på feltet